Jeg tror egentlig at ingen leser denne bloggen lenger, siden jeg ikke har hatt et innlegg her på over et halvt år.. Jeg er veldig dårlig på gjøre noe fast over lengre tid, og er derfor heller ingen "standard" blogger. Men jeg liker den.. litt fordi det gir meg muligheten til å tømme hode mitt.. - til hvem som nå enn måtte ta seg tid til å lese det, eller bare for megselv.

Det har vært et sykt halvår. Mye har skjedd siden sist, og det er lite av det jeg ville vært foruten.. Vi kan ta sommeren min først, som har vært helt fantastisk. To uker på reisefot. Fått sett endel av de menneskene jeg savner så utrolig mye, og itillegg møtt nye mennesker som jeg allerede har lært å sette utrolig stor pris på.

Jeg fikk delt opp ferien min i to. der jeg hadde først to uker, som jeg brukte på å reise, og to uker litt senere, som jeg bare brukte på å koble av hjemme. Her kommer vel det som trenger utløp... Del to av ferien min begynte på den merkeligste måten.. -En bombe gikk av i oslo, og i neste øyeblikk begynte ungdommer å falle som fluer på en øy et stykke unna.. Helt uvirkelig. Jeg viska nettopp ut en halv side jeg hadde skrevet om hvordan JEG følte det etter denne dagen. For det spiller ingen rolle. Jeg er kanskje norsk statsborger, med rett til å sørge over en nasjonal tragedie, men det for bli en sorg som jeg skal spare internett for.. hvilken rett har jeg egentlig til å sørge over noe som helst? Jeg kjente ingen personlig fra ulykka. Jeg kjenner bare personer som sitter igjen med et enormt savn over de de har mistet.. Jeg snakka med en venn av meg for et par dager siden om akkurat det her. Han hadde 3 venner der - og merkelig nok endte han opp med å trøste meg, fordi jeg plutselig fikk en reaksjon på alt. Han sa igrunn imot alt det jeg nettopp har skrevet ned .. men det jeg bet meg litt merke i var:

"Miriam, det er lov å være lei seg, husk det. Nå skal du få høre en ting som kanskje gir litt mening. Du sier du syns synd på deg selv. Men det er altså lov. For det er masse inntrykk, og masse følelser og masse man tenker på, så hør her. Inntrykk som ikke kommer til utrykk, blir NETRYKK. = det må ut på en måte."

Så det her er vel min måte å få det ut på. Jeg vet ikke helt om noe av det her har trykt ned her har gitt mening for noen, men for meg har det det, og det er vel det som er viktig akkurat nå..